LUKK

Å miste trikken for deg

PUBLISERT: 21. desember 2016

Noen ganger tenker jeg på den kjærligheten man får, men som man takker nei til, går fra, mister, og glemmer. All den kjærligheten man går glipp av ved å se vekk.
Som når venninnene mine gråter.
Som når farmor forteller om sin første kjærlighet.
Som når jeg går alene hjem om kvelden.

Jeg tenker over alle tilfeldighetene i livet. Alle de små tingene som utgjør et helt liv. Alle de tingene man aldri trodde kom til å skje. Alle de menneskene man aldri trodde man skulle møte.

Kanskje handler det ikke om den kjærligheten man blir gitt, men heller om den man tillater seg selv å ta i mot.

Den man kikker opp for. Den man løper etter, andpusten eller ikke. Den man ikke trodde man skulle få se. Som den trikken man ikke trodde man kom til å rekke, men som står der og venter rundt hushjørnet likevel.

Jeg har blitt revet opp med roten. Det gjør vondt, men bare en liten stund. Kanskje har jeg alltid vært rotløs, kanskje har jeg aldri fullstendig slått rot noe annet sted enn i meg selv. Kanskje var jeg sårbar, men jeg var fri.

Og nå, når jeg ligger slik at jeg ikke lenger kan skille dine hjerteslag fra mine, vet jeg at den trikken kan gå.

Jeg kan bli liggende.
Litt til.